Det er alt for trangt inne i boksen

fordi det er så mange der!  Det er en plass hvor alle er en blek kopi av en fjern original. Det er et sted hvor et bestemt regelsett avgjør hvordan ting skal gjøres, formidles og skal oppfattes. Du blir en slave av andres ideer, tanker og modus operandi.

Men folkens! det er ingen skam å snu, ingen skam å finne en annen egen unik vei. Denne egne unike veien må gjenskapes gang etter gang, krevende og vannvittig givende på samme tid.

I denne boksen er en av reglene at alt skal være pent, vakkert, striglet og komplett motstandsløs. En fiskekrok uten mothaker. Som fisken vil gli av kroken slipper interessen for bildet lenge før man har rukket å se skikkelig på det.

Fotografering av konfirmanter er en sjanger hvor det er lett å havne i boksen, gjøre slik man tror det forventes at det «skal» utføres.  Man blir redd for å gjøre feil, frykten tar overhånd. Men kan man gjøre feil hvis det egentlig ikke finnes en fasit? Hvis du kan tro på akkurat det, vil du bli  fri i hele prosessen. Men skal du være redd for å gjøre feil som sådan? Neida, for det som er feil for noen er rett for andre og vice versa.

Alle kan ikke like alt, alt er ikke for alle.

Jeg har funnet ut at jeg er selv er min største begrensning og begrenser! Ikke hvilken type kamera jeg har, vær, klær eller for den saks skyld gud!