The Swing Of Things

The Swing Of Things

Hvis vi spoler, for å bruke et falmet uttrykk, tilbake noen år var det å fotografere nærmest for et STATEMENT og regne. «Klikk» ! der tok jeg et bilde av deg. «Klikk» ! Nå fotograferer jeg deg og det har en verdi. En verdi for deg, en verdi for de/den som skal få se det, en verdi for meg som fotograf og til sist en økonomisk verdi. Mye sto på spill og man kjente at dette betydde noe, på stort eller lite plan.

Du skulle kunne ditt lys og det eneste saliggjørende var fagbrev, dressen skulle være på og kreativiteten skulle ta plass i en boks. Og den boksen skulle være tett, potte tett. Alt var bedre før, alt var så mye bedre før slik at vi helst skulle ha sluppet livet i nåtid eller etterpå.

Omtrent det nærmeste vi  kommer fortiden er å se på gamle bilder, hengende skakt på veggen eller på tomrom i album hvor bildene i åndenød har rømt fra trengselen av klamme familieminner.

Vi bør ikke ha lyst å spole tilbake, eller bytte ut nuet med de muligheter som finnes mot det som var eller aldri ble noe av.  Så når fotografen begynner å fotografere på film igjen er det som om forfatteren skulle skrive sin blytunge roman på 600 sider eller deromkring med penn og papir, eller en mildere versjon, med skrivemaskin. Hva film angår så er det mange entusiaster eller geeks om du vil, som vil dra noen tekniske og estetiske argumenter opp av tryllehatten i avledningsmanøver. Selv et ræva bilde blir bra på film, ja nettopp , det er gjort med film og nettopp derfor.

Jeg tror det handler om å føle noe, som stiften pløyer seg gjennom  støv og fingermerker i vinyl. Heller føle litt smerte enn ingen følelse i det hele tatt.  Vi er kongene og dronningene som tror at det eneste esset vi har  å trumfe en abdisering med, er filmen……….

Egentlig tror jeg det handler om å gjenvinne følelsen av å gjøre noe, av å være fotograf. Se, komponere, ta seg tid og finne tilbake til fornemmelsen av å skape noe. Søke seg til skjæringspunktet mellom det spontane og det regisserte. Velge kunstig og kulørt eller det ekte. Ettermælet ditt skal ikke være farget av  logoen til kameraet du brukte , og jeg ønsker ikke å bli husket som «f. 22 Eir»

Fortell en historie , søk mot et innhold og trykk på utløseren. «Klikk» !