Jeg synes aldri det er lett å fotografere barn, selv om erfarings grunlaget er godt over 1000 barn. Ingen av dem er lik, alle unik i sin væremåte og utseende. Noen føler seg trygg i situasjonen umiddelbart, andre ikke. Lillebror Emil tok med seg storebror Adrian til fotoseanse med meg, kanskje det er forklaringen på hvorfor han var varm i trøya fra eksponering 1! Eller ligger det i navnet Emil og ikke være skeptisk:-) Vel, det var en utfordring å fotografere disse to gutta både ved togstasjonen og båthavnen med de farer som bor på slike lokasjoner. Med utforskertrang og energi godt over gjennomsnittet i begge kroppene, ble denne fotoseansen en svett opplevelse for mor, assistent og fotograf. Såvel fotografering og redigering er det jeg vil kalle improvisert, uten noen klar planlegging i forkant. Veien ble til mens vi gikk, er en annen måte å si det på. En slik opplevelse både tar og gir (som havet ) . Det krever full konsentrasjon , men guttas energi og guts smitter som bare det. ship o’hoy !