Feir Image Shop
Jeg elsker foto, jeg elsker digital foto, jeg elsker bilder og jeg elsker bilder som forteller historier.
I 2006 gikk jeg helt digital i fotograferingen min og så meg ikke tilbake. Siden har jeg lagt millioner av eksponeringer og tusenvis av redigeringstimer bak meg.
Jeg ble alltid ferdig med fotograferingsavtalene mine, men aldri bildefilene. Med den digitale fotograferingen tillot jeg meg å flikke og file på den minste detalj, som besatt. Besatt av en forestilling om noe SPRENGT perfekt. Og jeg kom aldri dit, til det perfekte. Det tok meg en god stund å innse det.
Nå er ikke digital foto djevelens verk, langt derifra, i noen øyeblikk er det faktisk nærmest himmelsk.
Men, jeg fikk en lengsel etter å gjøre foto som var ferdig i det øyeblikk utløseren var nedtrykt. Sitte igjen med 1-en ORIGINAL, ikke noe tilsynelatende flyktig som en digital fil, men en polaroid.
Slik at man kan utbasunere «THIS IS IT» , eller «THIS IS SHIT» !
Nå har jeg skaffet meg en SX-70 fra 70-tallet, og hvilken skjønnhet!!
SX-70
De lager ikke slike lenger. Man må skaffe seg en godt bevart eller restaurert en. Med sine begrensede manuelle innstillingsmuligheter er det en herlig utfordring å fotografere med denne. Men øvelse gjør en bedre med konsentrasjonen på topp, da det koster hver gang man gjør et bilde. Ved en slik fotografering tar jeg kanskje kun 8 bilder/eksponeringer av modell/kunde. Det er ikke snakk om å slite ut modellen eller «øyeblikket» , det er her og nå! Her er en liten bakomfilm fra en slik fotografering, brukte 8 eksponeringer(1 film)
Bandet Delillos har en låt som heter Kunstig og Kulørt hvor siste vers går slik:
«Jeg vil ikke høre sangen om det pene
Som er alt for pent
Jeg vil ikke høre sangen om det rene
Som er altfor rent
Og kommersielt»
Sangen og teksten traff meg den gang på 80 tallet, og er overførbart til det jeg tenker med disse bildene idag.
Nå er det slik i dag at ting nesten ikke er virkelig eller eksisterer før det materialiserer seg på en digital plattform. Jeg vil si at det er motsatt. Det er ikke «sant» før du hører artisten live eller feks sitter der med et fysisk bilde. På bildet under ser du modellen med polaroiden innrammet, et virkelig øyeblikk fotografisk gjengitt. Slik ble det , rått og ærlig!
Ved siden av har hun en reproduksjon av det samme bilde. Nei, jeg vil heller si at det er en tolkning og videreforedling av det originale(den eneste sannhet) bilde. Det ene utelater ikke det andre og utrykkene kan godt leve side om side.
En annen ting er det livet våre dyrebare digitale fotografiske øyeblikk får leve på de utallige datamaskinene i de tusen hjem. Noen øyeblikk finner du aldri igjen, kanskje pga en datakrasj eller de har «gått seg vill» i et rotete system. Det kan være du aldri orket å se igjennom de flerfoldige eksponeringene du gjorde av omtrent det samme motivet. Du ser ikke skogen for bare trær.
Men skulle du være så heldig å ha noe du synes er verdt å henge på veggen din, så har jeg en måte å gjøre det på som ivaretar dette 100% håndverksmessig og profesjonelt. Se her!
