Kunstferdige Stjørdal (Work In Progress)

Enten du kommer kjørende sørfra eller nordfra på E6 vil du før eller siden komme til Stjørdal. Er du svensk kan det hende du kjører E14 og streifer Stjørdal sentrum før du treffer den tidligere nevnte E6. Mange og kanskje de fleste av dem som ikke er fastboende eller jobber i byen, bryr seg ikke med å stoppe med mindre de er nødt. Industribygg, en flyplass,usexy hoteller og diverse grelle kjøpesentre er det som møter øye. Med mindre du vil ha sjela ødelagt gjør du lurt i å kjøre videre.

Matvraket

GATA

Mange ganger uansett årstid og vær har jeg ofte en fornemmelse av tomhet når jeg går ut i Stjørdals gater. Og jeg tror ikke det er bare min egen indre tomhet som snakker. Bare når det er særskilte arrangement kan en få en opplevelse av en puls og pust, men selv da er man ikke sikker på om man får liv i liket.

Hvordan ser det ut da? et høyst naturlig spørsmål for en som driver en del med bilder, som meg. Er Stjørdal sentrum fotogen? et annet spørsmål jeg har stilt meg selv når jeg har tenkt brukt byen som kulisser. Det er en opplevelse av hummer og kanari, mere eller mindre velholdte bygg i ujevn kvalitet med minimal visuell verdi. Det finnes alltid unntak, også i Stjørdal.

rundt nova

Det eneste vi kan gjøre noe med er hvordan vi vil det skal se ut i dag og i fremtiden.  De som sitter å skalter og valter rundt utbygging og utvikling av Stjørdal sentrum nå og i fremtiden, spør dere selv: Hvordan blir dette å se ut da?

Men, jeg gir ikke opp. Det må da gå ann å tre ut av et vilkårlig bygg i sentrum og tenke: «dæven, her e det fint»  Så jeg har begynt og praktiser denne øvelsen med kamera. Gå ut i gata og fotografere Stjørdal slik det er akkurat nå, regn eller sol. Vil Stjørdal tåle fotografiets avslørende ærlighet og reproduksjon? Er en annen tanke som trenger seg gjennom.

Hvis jeg vil, kan jeg eksponere riktig under fotografering. Velge blender(dybdeskarphet), lukker og lysfølsomhet(iso). På en måte lage en «råvare» som er god,  som gir det beste utgangspunktet for videre utvikling og foredling.

Tåler Stjørdal å bli fotografert og servert som biff tartar, rå og usminket. Det kommer ann på øyet som ser og ganen som smaker. Jeg vet ikke om jeg tør å servere Stjørdal ubehandlet, ingen flere vil besøke Stjørdal med det på menyen. I Stjørdal står maling øverst i bildekunsthierarkiet, sammen med bildefriser i perforerte stålplater. Dernest står naturfoto høyt i kurs. Så som den feigingen jeg er med frykt for sambygdinger og innfødtes meninger,  så tør jeg ikke noe annet enn å forskjønne mitt kjære Stjørdal. Jeg lager burger av kjøttet, servert med pommes frites og en grell, nei grønn salat med dressing av fritt valg. Eller biffsnadder med det samme tilbehøret.

Du kan si jeg har utstyrt meg med bilderedigeringens svar på food prosessor, en applikasjon som gjør om bildene min til noe som ligner på en tegning eller maleri osv. Jeg vil bli likt og få «likes», og kanskje noen har lyst å kjøpe et Stjørdal ala Eir.

Stjørdal er servert, spis dere mett!