Kongen på haugen

Under en liten spasertur ute i tett snøvær gikk jeg meg rett på et barndomsminne.

Et kjent og stort sett kjært minne.

Av og til kunne vi våkne til plutselig snøvær og alle mulighetene som la seg proporsjonalt på bakken med snø-fnuggene.

Endelig på skolen og inn i klasserommet med utsikt til skoleplassen, kunne vi sitte å se på at plassen kvadratmeter for kvadratmeter ble rensket for snø.

Mens det hele endte opp i STORE skavler med snø, eller enda bedre en diger haug med pakket snø. Tankene kunne lett gli bort fra tavla og over til erobring og dominans av haugen.

Man begynte vurdere sin egen plassering i klasserommet, hvor lang tid tok det fra plassen og til toppen av haugen. Det beste var å starte på toppen og forsvare posisjonen enn å måtte tilkjempe seg den nedenifra .(Litt slik det er i næringslivet)

Så plassering i klasserommet hadde stor betydning for hvordan dette kunne ende. Det verste som kunne skje var at man følte at man måtte på do, eller så kunne man rett og slett gi faen i behovet for å tømme seg. Da gikk man dessverre inn i en ny time med andre typer forstyrrelser.

I oppveksten var jeg innom mange klasser og skoler, men fellesnevneren for hvert stoppested var at de som regel hadde en elev som var litt større enn resten. Og det var som regel denne personen som sto i veien for den absolutte toppen. Han kunne regjere som King Kong helt øverst og vi resten var flyene som kom inn til angrep fra alle kanter. Han feide oss vekk inntil vi fikk samlet oss under et felles angrep.

Slike dager innbød, hvis snøen hadde riktig konsistent, til snøballkasting. I alle snøballkriger jeg deltok i var det heldigvis aldri noen som gikk ut av den med varige skader. Det kunne dog svi, det kunne komme overraskende på og man kunne ramme noen som ikke deltok.

Vel, det var vel en slik episode som sendte meg rett inn på rektors kontor. Faktisk tror jeg ikke at det var jeg som sleivkasta heller, men det var jeg som ble plukka ut og måtte stå til ansvar. Skjønte at jeg ikke kom noen vei med å nekte. Det var bare å ta med meg formaningene og verstingstempelet ut av kontoret,  etterhvert til ny skole.

Men det jeg visste,……….. da starta jeg med blanke ark:-)