Tankens Magi brakt på bane av Frank Oknes!

Svaret var et rungende JA! Livet kan være mer, det er faktisk usannsynlig mer. Det er min evne til å lete som avgjør hva livet er for meg. Og hvorvidt jeg Ser og Hører. Med stor bokstav, ja.

Etter hver som jeg lette stadig dypere fant jeg mer. Og mer. Og mer.

Forholdsvis tidlig på reisen oppdaget jeg at jeg for det meste hadde lett på feil sted. Eller, egentlig i feil retning. Svarene jeg jaktet på var ikke der jeg trodde de var. De var ikke hos noen andre, på et annet sted eller gjemt bort for meg. De var inni meg. Og de var lette å finne. Jeg visste bare ikke hvordan de så eller hørtes ut. Når jeg bare ble fortrolig med at det jeg lette etter lå stille og ventet på meg, da ble det plutselig mye enklere.

Jeg husker veldig godt den dagen da Lykken viste seg for meg. Den viste seg selvsagt å være en gammel bekjent som jeg stadig hadde vært i kontakt med, jeg hadde bare ikke tenkt over det når det skjedde. En dag jeg satt og kjørte bil, uten noe særlig i tankene hvisket Lykken plutselig til meg. «Her er jeg, og jeg har vært her hele tiden. Og jeg er alltid her når du leter etter meg.»

Hva, ikke noe fyrverkeri og festivitas, ikke noe hornmusikk eller konfetti? Neida, helt stille og forsiktig. I dypet av meg selv. Og følelsen? En ubeskrivelig ro, og egentlig som en kjærlig omfavnelse.

Like fort som den hadde dukket opp var den borte igjen. Den eneste forskjellen var at nå visste jeg at den var der, jeg visste at jeg ville finne den igjen når som helst. Hver gang jeg tenker på det nå etterpå, så bare smiler jeg. Noen ganger veldig åpenlyst, andre ganger litt lurt for meg selv.

Når jeg først oppdaget hva lykke er for meg, da kunne jeg plutselig huske alle gangene jeg hadde opplevd det samme før. Jeg var bare ikke klar over at det kom fra inni meg selv. Jeg trodde det hadde noe med det som skjedde rundt meg, eller med meg.

Etter hvert har jeg blitt klar over at det er sånn de fleste opplever det. Vi er i en setting, vi opplever et eller annet, og på grunn av det vi opplever føler vi oss lykkelige. Forståelig, om enn basert på en misforståelse. Helt uvitende, og helt uskyldig.»